Penger uten mellomledd
Bitcoin ble lansert i 2009 av en ukjent person eller gruppe under navnet Satoshi Nakamoto. Det lar to personer sende verdi til hverandre over internett uten en bank imellom. I stedet for ett selskap har tusenvis av datamaskiner verden over den samme kopien av hovedboken, kalt blokkjeden.
Slik bekreftes transaksjoner
Nye transaksjoner samles i blokker omtrent hvert tiende minutt. Minere konkurrerer om å legge til neste blokk ved å løse et vanskelig matematisk problem – dette kalles proof of work. Vinneren får nyskapte bitcoin pluss gebyrer. Når flere blokker er lagt oppå en blokk, blir den i praksis umulig å endre.
Fast tilbud og halvering
Det vil aldri finnes mer enn 21 millioner bitcoin. Omtrent hvert fjerde år halveres belønningen til minerne – dette kalles halvering. Den bremser nyskapingen av mynter; følg den neste på vår nedtelling til bitcoin-halveringen.
Hvorfor kursen svinger så mye
Bitcoinkursen bestemmes bare av tilbud og etterspørsel på handelsplassene, døgnet rundt. Nyheter, renter, regulering og investorenes humør kan flytte den titalls prosent på noen dager. Fear & Greed-indeksen og bitcoin-regnbuediagrammet hjelper deg å sette kursen i sammenheng, og bitcoinkurssiden viser sanntidsdata og analyse.
Risikoer å huske
- Kursen kan falle kraftig; invester bare penger du har råd til å tape.
- En transaksjon kan ikke angres: sender du til feil adresse, er myntene borte.
- Den som har den private nøkkelen, styrer myntene, så trygg oppbevaring er avgjørende.
- Regler og skatt varierer fra land til land.